Istid Kva er istida? Ein bre er is og snø i bevegelse.isbrear kan bevege seg frå nokre centimeter til fleire meter i døgnet.for at en isbre kan vere danna, må det falle meir snø i vinteren en denn som smelter om sommeren. For omkring 20 000 år sida var hele Skandinavia dekket med is-Norge også. Ein gigantisk isbre; fleire kilometar tykk, store og tunge låg og gnaget på landet vårt. dere kan sikkert forestille dere at en slik bre kan gjøre temmelig store forandringar når den første setter i gang. Det er isbreen som har formet mesteparten av landskapet i Norge til slik det er i dag. Dalene, fjellene, sandtakene, jordbruksområdene- alt sammen er formet av dette kjempe store is
Mange istider
Det er funnet spor etter 4 istider i Nord-Europa, men det kan også ha vert så mange som 20 istidar. Hver istid sletter som regel som etter den forrige. derfor finner vi bare spor etter den siste istida Her ser du at en isbre har trekt tilbake Fakta om istida/isbrear
For 11 000 år sida blei det klima varmare, slik at breane trekkte seg til bake .
Første øya begynte og dukke omkring der Iddefjorden liggar i dag. Mann kan også si at den liggar i mallom Norge og Sverige.
I siste istid var hele Norge dekket med is.
Heile isen trykket heile landet ned.
Lande begynnte og heve seg etter at isen trekkte seg tilbake.
o Etter breane smelta blei det danna eit hav som nå heiter mjøsa.
Litt om isbreear Den raskaste av alle isbreer finns i Grønland. Den siger13 kilometar i året, eller en og ein halv meter itimen. Viss vi er tålmodige og følgar riktig godt med, kan vi med egne auge sjå at den rører på seg.bevegelsane skaper sprekker i isen.daler og bratte bakkar og fjelltoppar gjør at den rives opp. Revene er farlige er farlig for menneskar og dyr viss vi fallar ned i dem.kløftane kan bli dype,tretti meter,som tietasjer boligblokkar.dypt der nede samlar det inn.breen er en gediger fryseboks. Det som ramler nedi, blir ståande låst fast og smelter kansjer først fram igjen ved brefronten fleire tusen år senere
Her ser du 3 bilder av isbrear som har sprekt. Tempratur Det er først når tempraturen i snøen frå toppen og helt ned til bunnen blir til null grader at den gir frå seg smeltevann. Da klukker det i bekker og flommer i elver. Snø er opphav til vannkreaft og elektrisitet. Nesten all elektrisitet vi bruker i Norge, kom meir frå snø og regn. Nedbøren er gåve som faller rett ned frå himmelen. For at smeltingen skal skyte fart, er det lurt å drysse et tynt askelag på snøen. Den mørke overflaten suger til seg varme. Isfjellene Når isfjellene nettop ha brukket laus frå bremmen, rager de tretti til førti meter over havflaten, men under vann stikker de nesten ti ganger dypere. De smeltar fortere under vaten enn over. Derfor forandrar kjempene langsomt tyngdepunkt,og til slutt tipper de rundt. Da er de ikkje lenger firkanter, men blålige sklupturer som lignar kjempedyr og drivende isslott. Sklupturene ser ut som de er laget av blått glass forde mykje av det grønne og røde i sollyset suges opp av isen,men det blå kastes ilbake til våre auge. Som en enorm gravmaskin En isbr er en enorm gravamaskin. Den går ikkje av vengen for noe og presser seg fram som en bulldoser. Ismassene sliper og høvler ut fjell og dalar.men kjemekreftar flytter og skyver de på grus og steinblokker. Når isen smelter bort, kommer steiurane den har skjøvet foran seg, til syne. De digrehaugene kalles morener og ra. Her er det to vidioer om om isbre
disse vidione handlar om istiden og om is som har smelta til elver og sånt
Fakta om havis Havis i Arktis har minsket med omtrent 8% siden 1979. i 1982 dekket isen i Arktis 7,5 millionar kvadratkilometer. I 2007 dekket den bare 4,1 million kvadratkilometar. Forskare meiner at havisen i nord vil fortsette å krympe og at polhavet kan bli bortimot isfritt sommeristid rundt 2050. i Antarktis har havisen endret seg lite siden 1979. Fakta om snø Snøen på den norlige halvkule dekkar vanligvis omtrent 45,2 millionar kvadratkilometar i januar måned og 1,9 millionar kvadratkilometar i august. det snødekte området har krympet med om lag 5% de siste 40 årane. Grønnlansisen Grønnlansisen har allerede begynt å smelte.vi tror at strandlinja rundt om i verda kommer til og stige med en halv meter innen år 2100, kanskje så mye som en meter. Da kan millionar av menneskar bli tvunget til å flytte fra øyar og lave landsomrpdar ved kysten. Det blir ubeboelig der forde stedane stigar inn i grunnvatnet og gjør det udrikkelig. Her ser du eit parr biletar av grønnlandsisensom begunnar og smelte i rekord fart.
Viste du at? Derfor er issbrear også som kanarifuglar og fortellar oss om mengden av drivhusgassar i lufta.isen krympar når det blir varmare i været. Nesten alle isbrear i verda går tilbake nå.om tjue til tretti år er Afrikas mest kjente isbre forsvunnet. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, vil ikkje lenger vere dekket av en lysende topp.
Om sommaren, i smeltetida, plagar isbrean rundt om i vere å øse på med ferskvaten fr fjellane slik at menneskane i lavlandet har nok å drikke og tilstrekkelig med vaten å overrisle åkrane med. Når breane i Himalaya tiner bort, vil folk i Kina, India,Pakistan, benglandesh, Nepal og Tibet først oppleve flom og deretter tørke.de mister de viktige vantenlagrane sine. Slik blir virkligheita for folk i Sør-Amerika også. Kjilder: Anders Bergitt Boka Snø,is og klima Kjelder på wiki sida Fakta sider
Kva er istida?
Ein bre er is og snø i bevegelse.isbrear kan bevege seg frå nokre centimeter til fleire meter i døgnet.for at en isbre kan vere danna, må det falle meir snø i vinteren en denn som smelter om sommeren.
For omkring 20 000 år sida var hele Skandinavia dekket med is-Norge også.
Ein gigantisk isbre; fleire kilometar tykk, store og tunge låg og gnaget på landet vårt. dere kan sikkert forestille dere at en slik bre kan gjøre temmelig store forandringar når den første setter i gang. Det er isbreen som har formet mesteparten av landskapet i Norge til slik det er i dag. Dalene, fjellene, sandtakene, jordbruksområdene- alt sammen er formet av dette kjempe store is
Mange istider
Det er funnet spor etter 4 istider i Nord-Europa, men det kan også ha vert så mange som 20 istidar. Hver istid sletter som regel som etter den forrige. derfor finner vi bare spor etter den siste istidaHer ser du at en isbre har trekt tilbake
Fakta om istida/isbrear
Litt om isbreear
Den raskaste av alle isbreer finns i Grønland. Den siger13 kilometar i året, eller en og ein halv meter itimen. Viss vi er tålmodige og følgar riktig godt med, kan vi med egne auge sjå at den rører på seg.bevegelsane skaper sprekker i isen.daler og bratte bakkar og fjelltoppar gjør at den rives opp. Revene er farlige er farlig for menneskar og dyr viss vi fallar ned i dem.kløftane kan bli dype,tretti meter,som tietasjer boligblokkar.dypt der nede samlar det inn.breen er en gediger fryseboks. Det som ramler nedi, blir ståande låst fast og smelter kansjer først fram igjen ved brefronten fleire tusen år senere
Her ser du 3 bilder av isbrear som har sprekt.
Tempratur
Det er først når tempraturen i snøen frå toppen og helt ned til bunnen blir til null grader at den gir frå seg smeltevann. Da klukker det i bekker og flommer i elver. Snø er opphav til vannkreaft og elektrisitet. Nesten all elektrisitet vi bruker i Norge, kom meir frå snø og regn. Nedbøren er gåve som faller rett ned frå himmelen. For at smeltingen skal skyte fart, er det lurt å drysse et tynt askelag på snøen. Den mørke overflaten suger til seg varme.
Isfjellene
Som en enorm gravmaskin
En isbr er en enorm gravamaskin. Den går ikkje av vengen for noe og presser seg fram som en bulldoser. Ismassene sliper og høvler ut fjell og dalar.men kjemekreftar flytter og skyver de på grus og steinblokker. Når isen smelter bort, kommer steiurane den har skjøvet foran seg, til syne. De digrehaugene kalles morener og ra.
Her er det to vidioer om om isbre
disse vidione handlar om istiden og om is som har smelta til elver og sånt
Fakta om havis
Havis i Arktis har minsket med omtrent 8% siden 1979. i 1982 dekket isen i Arktis 7,5 millionar kvadratkilometer. I 2007 dekket den bare 4,1 million kvadratkilometar. Forskare meiner at havisen i nord vil fortsette å krympe og at polhavet kan bli bortimot isfritt sommeristid rundt 2050. i Antarktis har havisen endret seg lite siden 1979.
Fakta om snø
Snøen på den norlige halvkule dekkar vanligvis omtrent 45,2 millionar kvadratkilometar i januar måned og 1,9 millionar kvadratkilometar i august. det snødekte området har krympet med om lag 5% de siste 40 årane.
Grønnlansisen
Grønnlansisen har allerede begynt å smelte.vi tror at strandlinja rundt om i verda kommer til og stige med en halv meter innen år 2100, kanskje så mye som en meter. Da kan millionar av menneskar bli tvunget til å flytte fra øyar og lave landsomrpdar ved kysten. Det blir ubeboelig der forde stedane stigar inn i grunnvatnet og gjør det udrikkelig.
Her ser du eit parr biletar av grønnlandsisensom begunnar og smelte i rekord fart.
Viste du at?
Derfor er issbrear også som kanarifuglar og fortellar oss om mengden av drivhusgassar i lufta.isen krympar når det blir varmare i været. Nesten alle isbrear i verda går tilbake nå.om tjue til tretti år er Afrikas mest kjente isbre forsvunnet. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, vil ikkje lenger vere dekket av en lysende topp.
Om sommaren, i smeltetida, plagar isbrean rundt om i vere å øse på med ferskvaten fr fjellane slik at menneskane i lavlandet har nok å drikke og tilstrekkelig med vaten å overrisle åkrane med. Når breane i Himalaya tiner bort, vil folk i Kina, India,Pakistan, benglandesh, Nepal og Tibet først oppleve flom og deretter tørke.de mister de viktige vantenlagrane sine. Slik blir virkligheita for folk i Sør-Amerika også.
Kjilder:
Anders
Bergitt
Boka
Snø,is og klima
Kjelder på wiki sida
Fakta sider